Synsing i avisen

Over en periode på flere år har jeg vært en iherdig leser av leserbrevspalten i denne avisen. Etter hvert har jeg også i noen grad forsøkt å delta i noen av debattene i disse spaltene. Imidlertid synes jeg etter som tiden går at det later til at skribentene ikke har spesielt mye å fare med. Store andeler av innleggene virker som om er skrevet i øyeblikkets inspirasjon og uten sterkere grunnlag enn forfatterens egne følelser.

I debatt etter debatt fremlegges det mer eller mindre veldokumenterte påstander som står for skribentens regning. Man diskuterer artenes opphav, innvandringens konsekvenser, metafysikk, julekort (sic.) og talefeil over en lav skosåle, men ingen forsøker å legge videre vekt bak sine påstander, eller å tilegne seg nye synspunkter gjennom fruktbar debatt.

Dette har gått igjen i flere år, og tendensen er temmelig tydelig: Jeg mener at leserbrevskrivere er synsere, og det tror jeg faktisk gjelder dem alle som én. Det er bare et fåtall som kan vise til en bakgrunn eller utdannelse som gir dem kredibilitet, og disse virker ikke særlig troverdige på meg. Og de som ikke er synsere bruker bare leserbrevspalten som et medium for å publisere sine egne meninger.

Selvsagt ligger det alltid en fare i overgeneralisering, men denne tror jeg er berettiget. Jeg tror avisen gjør leserne en bjørnetjeneste ved å ta inn slike skriblerier. I stedet mener jeg en kraftig siling av innleggene ville være på sin plass. Hvis noen føler seg truffet, utfordres det til å vise at jeg tar feil.

Dag Høidahl