Refleksjoner over sommertid og vintertid

Jeg tenkte litt på dette med sommertid og vintertid her på søndag. Nå som vi hadde overgang til vintertid, fikk vi en time ekstra å sove på, eller hva man nå måtte ønske å bruke en time til.

Det syntes jeg var svært behagelig, i motsetning til overgangen mellom vintertid og sommertid. Der mister vi jo en time.

Så jeg tenkte at det skulle vært slik hver gang, altså at man fikk en time hver gang man stilte om klokken. Planen er som følger: Vi gjør året en dag kortere, og 24 ganger i året stiller vi klokken en time tilbake. To ganger i måneden får vi altså en time ekstra, til prisen av en dag.

Den blir dermed en slags ekstra feriedag, i likhet med Gro-dagen, og det har vi bare godt av.

Jeg foreslår at vi kaller den for Dag-dagen.

Hobbynumeriker Dag Høidahl

Allsidig talent

Vi synes Alexander Hermansen fortjener et leserbrev, så vi har påtatt oss oppgaven å skrive et. Denne unge gutten kunne kanskje fått mer oppmerksomhet fra pressen, for han er jo så allsidig. Nå i romjulen holdt han julekonsert, mens han for et år siden arrangerte "Ikke julekonsert". En fantastisk spennvidde, og det i løpet av en periode på bare ett år. Av oss hadde Dag gleden av å være publikum under begge konsertene, og selv om han kom alt for sent til julekonserten til å få noe ut av den, var de fantastiske opplevelser begge to.

Og Hermansens innsats som kinomaskinist er også upåklagelig. Vi synes dessuten det er mye bedre å bli kinomaskinist enn soldat, så vil vil rose ham for det valget. Hvis alle hadde satset på kvalitetsfilm i stedet for våpen, tror vi neppe det ville blitt krig i verden. Derfor tar vi hatten av for Alexander Hermansen.

Vi vil gjerne sende stafettpinnen videre til Synnøve Edvinsen.

Dag Høidahl
Harald Høidahl