Thursday, August 28, 1997

Barnslig klaging på bøker

I Fredriksstad Blad den 22. august, klager unge Lars Olavesen over at utgiftene til skolebøker blir store fordi skolene skifter ut bøkene for ofte. Maken til syting er det en god stund siden vi har lest. Olavesen kaller en såpass selvsagt ting som at skolebøker må oppdateres fra tid til annen for "helt bort i natta, fjollete idioti". Det slår oss at vår venn her ikke kan ha tenkt saken grundig igjennom før han buste ut i avisen med meningene sine. I andre land betales det gladelig i dyre dommer for at man i det hele tatt skal få gå på skole, mens Lars og hans medelever i tolv år har fått god gratis undervisning. Dette er altså takken fra gratisgenerasjonen.

Det må da være åpenbart at skolebøker ikke skal måtte bli gamle før de byttes ut. Kunnskaper forandres, pedagogikken utvikles og trykkemetoder forbedres. Dette bør gjenspeiles i undervisningsmaterialet, og det er vel ikke overraskende at slikt koster. Noen få tusenlapper for bøker i løpet av tolv år er i våre øyne ikke mye forlangt. Når de gjerrige dertil kan velge ikke å beholde bøkene, men selge flesteparten videre, finner vi Olavesens klaging urettmessig.

Men dette er forsåvidt også noe de fleste andre på hans alder forstår. Et lite vektlagt faktum er at elevkullet før Reform 94 hadde like store kostnader til bøker som reformkullet. Deres situasjon var omvendt: De fikk kjøpe en del brukte bøker til halv pris, men de hadde ingen å selge dem til. Dermed satt også de igjen med en samlet utgift på halvparten av bøkenes nypris -- tilsvarende reformkullets utgifter. Dette faktum er ikke belyst tidligere av denne enkle grunn: Disse elevene forsto at selv om tidligere kull riktignok kom billigere unna, var prisen for utdannelsen likevel det reneste røverkjøp.

På ett punkt vil vi likevel stille oss bak Lars. Lærerne spiller på lag med forlagene når det gjelder å få solgt flest mulig nye lærebøker. Med én gang nye utgaver foreligger, pålegges elevene å benytte dem, hvor minimale endringene måtte være. Det later til at lærerne ikke har oppdaget hva kopimaskiner skal brukes til.

Dag Høidahl
Harald Høidahl