Ja, jeg skammer meg

Glenn-David Lind skrev i avisen at jeg burde skamme meg som ikke ville spise reker. Selv om han var vel krass, har han litt rett. Det er mange som har betydelig større problemer enn jeg, enten fordi de ikke har nok mat, eller fordi de lider av spiseforstyrrelser, og jeg vil ikke sammenligne mine problemer med deres. Men å komme med slike utblåsninger er unødvendig. Tror han ikke det er flaut for meg å måtte be om noe annet når det for eksempel serveres rekecocktail i et selskap? Selvsagt skammer jeg meg i slike situasjoner, men det er lite å gjøre. Den vonde opplevelsen sitter i.

Det jeg er redd herr Lind ikke forstår, er at mange i ung alder er veldig sårbare, og da må man respektere at de ikke vil være med på å dissekere dyr, uansett art. Selvsagt tror jeg ikke at alle slaktere er vegetarianere som spiser gress, men de har selv valgt å bli slaktere. Andre velger å bli vegetarianere, og det synes jeg Lind skal akseptere, selv om han kanskje ikke er enig med dem. Det er ikke jeg heller. Når for eksempel Elisabeth Hermans sier at rekene i fremtiden kommer til å få nok og nekte å la seg utnytte av menneskene, tror jeg hun tar grundig feil. Det er likevel ikke min sak. Jeg tror det er bedre å være tolerant.

Grisete naturfagtimer

Da jeg leste Lars Roald Løvers innlegg om den vemmelige bruken av griseorganer i naturfagundervisningen på ungdomsskolene her omkring, ble jeg lettere sjokkert. Er virkelig lærerne så hjerteløse at de ukritisk benytter seg av slikt som læremidler? For å lære om indre organer var jeg selv nødt til å dissekere en reke i løpet av min tid på ungdomsskolen, og det var ikke noen god opplevelse. Siden dengang har jeg hatt vanskeligheter med å spise nevnte sjødyr, og jeg har også hørt at de kokes levende. Å behandle levende skapninger på den måten er forferdelig og gjør ikke smaken bedre.

Med dette i sinne, ble jeg bekymret da jeg så at organer fra gris den dag i dag blir dissekert av ungdomsskoleelever. Hvordan skal ungdommer kunne forventes å spise sunt grisekjøtt når de nettopp har gjennomgått en hjerteskjærende naturfagtime? Forsøker skolevesenet egentlig å gjøre barna våre til vegetarianere? Jeg håper noen ansvarlige raskt tar affære.

Dag Høidahl

---

Ovenstående var svar på dette innlegget:

Hjertekald undervisning

Noen ungdomsskoleelever har oppskjæring av grisehjerter og griselunger som en del av sin naturfagundervisning. Elevene vil dermed få kunnskap om hjertets kretsløp og lungenes funksjon, men tar skolen hensyn til elevenes følelsesliv? Og lærer elevene å ta vare på våre medskapninger på denne måten? Mange ungdommer er glade i dyr, og det er ikke en hyggelig opplevelse å grave i likrester til de man har medfølelse for. Spesielt når dyret har levd et lidelsesfullt liv.

Griser og andre "produksjonsdyr" er ikke ting, men levende, bevisste skapninger som kan føle smerte, sorg og glede. De er skapninger som har øyne som ser og hjerte som banker.

Det hjerte som engang holdt livet i gang hos en gris, skal kaldt og nøkternt plukkes fra hverandre av elevene. Skolene burde vise mer ydmykhet overfor elevenes følelser, og heller velge modeller og filmer som gir elevene like gode kunnskaper om emnet, uten at elevene trenger å gjøre noe de føler er galt eller rett og slett vemmelig.

NOAH for dyrs rettigheter
Lars Roald Løver

Kjøtt er sunt

Nå er det på tide at noen tar til motmæle mot all propagandaen som vegetarianere, new age-folk og dyrevernere overstrømmer oss med. La oss få ha middagen i fred!

Dag Høidahl
Kjøtteter