Saturday, November 22, 1997

Ja, jeg skammer meg

Glenn-David Lind skrev i avisen at jeg burde skamme meg som ikke ville spise reker. Selv om han var vel krass, har han litt rett. Det er mange som har betydelig større problemer enn jeg, enten fordi de ikke har nok mat, eller fordi de lider av spiseforstyrrelser, og jeg vil ikke sammenligne mine problemer med deres. Men å komme med slike utblåsninger er unødvendig. Tror han ikke det er flaut for meg å måtte be om noe annet når det for eksempel serveres rekecocktail i et selskap? Selvsagt skammer jeg meg i slike situasjoner, men det er lite å gjøre. Den vonde opplevelsen sitter i.

Det jeg er redd herr Lind ikke forstår, er at mange i ung alder er veldig sårbare, og da må man respektere at de ikke vil være med på å dissekere dyr, uansett art. Selvsagt tror jeg ikke at alle slaktere er vegetarianere som spiser gress, men de har selv valgt å bli slaktere. Andre velger å bli vegetarianere, og det synes jeg Lind skal akseptere, selv om han kanskje ikke er enig med dem. Det er ikke jeg heller. Når for eksempel Elisabeth Hermans sier at rekene i fremtiden kommer til å få nok og nekte å la seg utnytte av menneskene, tror jeg hun tar grundig feil. Det er likevel ikke min sak. Jeg tror det er bedre å være tolerant.

Sunday, November 09, 1997

Grisete naturfagtimer

Da jeg leste Lars Roald Løvers innlegg om den vemmelige bruken av griseorganer i naturfagundervisningen på ungdomsskolene her omkring, ble jeg lettere sjokkert. Er virkelig lærerne så hjerteløse at de ukritisk benytter seg av slikt som læremidler? For å lære om indre organer var jeg selv nødt til å dissekere en reke i løpet av min tid på ungdomsskolen, og det var ikke noen god opplevelse. Siden dengang har jeg hatt vanskeligheter med å spise nevnte sjødyr, og jeg har også hørt at de kokes levende. Å behandle levende skapninger på den måten er forferdelig og gjør ikke smaken bedre.

Med dette i sinne, ble jeg bekymret da jeg så at organer fra gris den dag i dag blir dissekert av ungdomsskoleelever. Hvordan skal ungdommer kunne forventes å spise sunt grisekjøtt når de nettopp har gjennomgått en hjerteskjærende naturfagtime? Forsøker skolevesenet egentlig å gjøre barna våre til vegetarianere? Jeg håper noen ansvarlige raskt tar affære.

Dag Høidahl



Ovenstående var svar på dette innlegget:

Hjertekald undervisning


Noen ungdomsskoleelever har oppskjæring av grisehjerter og griselunger som en del av sin naturfagundervisning. Elevene vil dermed få kunnskap om hjertets kretsløp og lungenes funksjon, men tar skolen hensyn til elevenes følelsesliv? Og lærer elevene å ta vare på våre medskapninger på denne måten? Mange ungdommer er glade i dyr, og det er ikke en hyggelig opplevelse å grave i likrester til de man har medfølelse for. Spesielt når dyret har levd et lidelsesfullt liv.

Griser og andre "produksjonsdyr" er ikke ting, men levende, bevisste skapninger som kan føle smerte, sorg og glede. De er skapninger som har øyne som ser og hjerte som banker.

Det hjerte som engang holdt livet i gang hos en gris, skal kaldt og nøkternt plukkes fra hverandre av elevene. Skolene burde vise mer ydmykhet overfor elevenes følelser, og heller velge modeller og filmer som gir elevene like gode kunnskaper om emnet, uten at elevene trenger å gjøre noe de føler er galt eller rett og slett vemmelig.

NOAH for dyrs rettigheter
Lars Roald Løver

Sunday, November 02, 1997

Kjøtt er sunt

Nå er det på tide at noen tar til motmæle mot all propagandaen som vegetarianere, new age-folk og dyrevernere overstrømmer oss med. La oss få ha middagen i fred!

Dag Høidahl
Kjøtteter

Tuesday, September 23, 1997

År 2000 passer utmerket

Jeg går ut fra at det er en trykkfeil når det står i Oddvar Johansen, Torps kommentar til tusenårsfeiden at jeg innledet mitt brev med "Vi feier hva vi vil". (Ingen har vel interesse av saken, men jeg har aldeles ikke planlagt å feie noe som helst, hverken den ene eller den andre nyttårsaften.) Trykkfeil kan være underholdende, men Johansens dom over mitt brev er seriøs nok: "Tøvete, spør du meg!"

Vel, jeg kjenner ikke til at noen har spurt herr Johansen. Når han likevel tok seg bryet å svare, ville det vært på sin plass å se litt på argumentene jeg førte. I korthet: Kalendersystemer er vilkårlige, så vi kan like godt feire tusenårsskiftet når det passer oss. De fleste synes det passer når år 2000 begynner, så vi får den største og beste festen. Muligens blir vi noe forstyrret av dem som vil feire året etter, men det får så være.

Dag Høidahl

Tuesday, September 16, 1997

Vi feirer hva vi vil!




Ingeniør Dan Krussand kan fortelle at en hel verden er i ferd med å begå en tabbe. I følge ham er det feil å feire tusenårsskiftet nyttårsaften 1999. Det er tydeligvis et problem at man da ikke tar hensyn til at tidsregningen starter med år 1. Hva ingeniøren ignorerer, er at tidsregningens begynnelse er temmelig vilkårlig, i og med at den er basert på Jesu fødsel, en hendelse som ikke er presist tidfestet. (Dog var den ganske sikkert ikke i år 1.)

Dessuten er nyttårsaften en riktig ubetydelig dag. Det skjer ikke noe interessant da, med mindre man finner på noe selv. Halvannen uke tidligere derimot, snur solen. Det nye årets start hadde vel egentlig passet bedre der, men hvem bryr seg om det? Ikke engang ingeniør Krussand, antar jeg.

Jeg vil også påpeke at årtusenskiftet han forfekter faktisk ikke er mer enn et tallskifte det heller. Det er ikke noen større reell betydning i årsskiftet 2000/2001 enn i sekundskiftet 25/26 klokken 18:58 hver dag. Men mange liker runde tall, og det rundeste årstallet på lange tider blir år 2000. Det må man få feire uten at ingeniør Krussand skal gå rundt med tiere og kronestykker og forklare hvilken mynt som hører til hvor.

Det er fint at han har greie på økonomien, men feiring ser ikke ut til å være hans domene.

Hobbynumeriker Dag Høidahl

Thursday, August 28, 1997

Barnslig klaging på bøker

I Fredriksstad Blad den 22. august, klager unge Lars Olavesen over at utgiftene til skolebøker blir store fordi skolene skifter ut bøkene for ofte. Maken til syting er det en god stund siden vi har lest. Olavesen kaller en såpass selvsagt ting som at skolebøker må oppdateres fra tid til annen for "helt bort i natta, fjollete idioti". Det slår oss at vår venn her ikke kan ha tenkt saken grundig igjennom før han buste ut i avisen med meningene sine. I andre land betales det gladelig i dyre dommer for at man i det hele tatt skal få gå på skole, mens Lars og hans medelever i tolv år har fått god gratis undervisning. Dette er altså takken fra gratisgenerasjonen.

Det må da være åpenbart at skolebøker ikke skal måtte bli gamle før de byttes ut. Kunnskaper forandres, pedagogikken utvikles og trykkemetoder forbedres. Dette bør gjenspeiles i undervisningsmaterialet, og det er vel ikke overraskende at slikt koster. Noen få tusenlapper for bøker i løpet av tolv år er i våre øyne ikke mye forlangt. Når de gjerrige dertil kan velge ikke å beholde bøkene, men selge flesteparten videre, finner vi Olavesens klaging urettmessig.

Men dette er forsåvidt også noe de fleste andre på hans alder forstår. Et lite vektlagt faktum er at elevkullet før Reform 94 hadde like store kostnader til bøker som reformkullet. Deres situasjon var omvendt: De fikk kjøpe en del brukte bøker til halv pris, men de hadde ingen å selge dem til. Dermed satt også de igjen med en samlet utgift på halvparten av bøkenes nypris -- tilsvarende reformkullets utgifter. Dette faktum er ikke belyst tidligere av denne enkle grunn: Disse elevene forsto at selv om tidligere kull riktignok kom billigere unna, var prisen for utdannelsen likevel det reneste røverkjøp.

På ett punkt vil vi likevel stille oss bak Lars. Lærerne spiller på lag med forlagene når det gjelder å få solgt flest mulig nye lærebøker. Med én gang nye utgaver foreligger, pålegges elevene å benytte dem, hvor minimale endringene måtte være. Det later til at lærerne ikke har oppdaget hva kopimaskiner skal brukes til.

Dag Høidahl
Harald Høidahl

Thursday, July 31, 1997

Er bussen miljøvennlig?

Politikerne vil ha oss til å tro at bussen er et miljøvennlig alternativ, men er det virkelig det? La oss se på hvordan situasjonen er i Fredrikstad for tiden. Hvis man for eksempel står noen timer på gangbroen ved St. Croix og ser på bussene som kjører gjennom byens mest trafikkerte veikryss, vil man legge merke til at mange av dem kjører med få passasjerer. Kjære politikere: Kan det være miljøvennlig å la disse store doningene på mange tonn rase rundt og spy om seg med eksos og avgasser til glede for et knippe eller en håndfull passasjerer? For det er oss bekjent ingen som bestrider at alle bensindrevne kjøretøyer er skadelige for atmosfæren og naturen som omgir oss på alle kanter. Og med den store personbiltrafikken vi har fra før, kan ikke vi forstå hvorfor alle disse bussene skal strø salt i såret.

Og disse minibussene som forsåvidt ofte er fylt med pensjonister, er de virkelige nødvendige? Javel, de er et servicetilbud for de eldre, men hva slags service gir vi naturen? Hvorfor ikke halvere avgangene med minibusser, og heller fylle et par store busser i stedet. Eller hva med den i Trondheim og Oslo velprøvde trikken? Riktignok en stor investering, men vi tror det er en investering for fremtiden.

For Naturen
Dag Høidahl
Harald Høidahl

Friday, July 18, 1997

Miljøsvin i Vesterelven

Som de fleste relativt oppegående vil ha fått med seg, gikk den såkalte Glommafestivalen av stabelen denne helgen. Dette er i følge lokalavisene og kommunens informasjonsorgan Plankebærer'n et positivt tiltak for byen. Men hvordan passer dette sammen med Fredrikstads status som miljøby? Vi sikter spesielt til pappbåtseilasen på søndag. Er et slikt arrangement en miljøby verdig? Her sliter man hver uke med å pakke illeluktende melkekartonger sammen i kompakte kubber for å spare miljøet for pappavfall, mens miljøbyen Fredrikstad tilsynelatende lar pappavfallet seile sin egen sjø (les: Vesterelven).

Hva skjer med pappen som blir igjen etter denne svineseilasen? Blir den rett og slett kastet, eller resirkuleres den, og hvem tar i så tilfelle i mot såpass store pappbiter?

Harald Høidahl
Dag Høidahl
Miljøinteresserte selbakinger

Friday, July 11, 1997

Lettlurte mennesker

Nå er jeg grundig lei av alle disse lettproduktene vi oversvømmes av. Før jeg satte meg ned her forleden for å skrive et leserbrev, gikk jeg til kjøleskapet for å hente meg en leskedrikk, fordi det var så varmt. Jeg har av natur en dragning mot cola-drikker, og mitt blikk falt på de to flaskene med cola-aktige fluidier som lå på den tredje nederste hyllen. Begge var av det såkalt lette slaget, nærmere bestemt het de Tab Extra og Pepsi MAX.

Jeg begynner stadig å filosofere over de minste ting, og der foran kjøleskapet mitt lurte jeg på hvorfor i all verden disse nye lettbrusene har ordene «Extra» og «MAX» i navnene sine. Det slo meg at det selvfølgelig er tilsiktet fra fabrikantenes side: De vil lure oss til å tro at vi får mer for pengene, når det er nettopp det motsatte vi gjør. Vi får jo nemlig mindre kalorier!

Ta Tab Extra som eksempel. Før var navnet bare Tab (som kan bety f.eks. merke eller regning. Jeg ser ikke helt sammenhengen mellom det og brus, men det får så være). En dag fant produsenten ut at de ville selge mer av drikken (-tten). Løsningen var å legge til et lite «Extra» på etiketten og sende en og annen reklame på TV. Og plutselig ble Tab solgt i store mengder! Jeg er sikker på at «Extra» står for «Extra lurt salgstriks».

Med det samme jeg er så godt i gang med dette leserbrevet, kan jeg ta med Pepsi MAX også. Denne lettleskedrikken blir jo markedsført med tilsynelatende tøffe ungdommer som har prøvd det meste av farlige aktiviteter. Når de så får presentert den nye Pepsi MAX, viser det seg at de ikke har prøvd denne lette brusen. Så prøver de den da, og jammen viser det seg ikke at de synes Pepsi MAX er tøft!

Men dette må nok være helt galt. Pepsi MAX kan da ikke være tøft i det hele tatt! Denne signatur ser ikke noe spennende med å drikke en drikk nesten helt uten kalorier (eller Joule, som nå er den korrekte måleenhet for energi). Derimot er det mye mer spennende å drikke høykaloribrus, slik at man for eksempel kan kjempe mot overvekten. Men ved nærmere ettertanke kan det jo forsåvidt også tenkes at det spennende med å drikke Pepsi MAX er å se om det virkelig er sant at man blir dum av de kunstige søtningsmidlene som er i brusen i stedet for sukker.

Egentlig har jeg jo ikke noe med hva folk drikker på sin fritid. Det angår meg overhodet ikke. God sommer - uten lettprodukter!

Dag Høidahl

Saturday, July 05, 1997

Blir vi overvåket?

Jeg har, som de fleste innbyggerne i Fredrikstad kommune og selvfølgelig også folk utenbys fra, kjørt over Fredrikstadbrua i rushtrafikk og normale kjøreforhold, og merket meg det godt gjemte kameraet på toppen av brua. Er dette bare en "undersøkelse" fra trafikkmyndighetenes side, eller er det Storebror som overvåker oss? Lund-rapporten har som de fleste av oss vet, avdekket klanderverdige forhold i overvåkningssystemet i Norge. Hva om nettopp dette kameraet på toppen av brua registrer bilene som kjører over den? Hva slags opplysninger er lagret i det gule klistremerket vi nylig klistret på bilskiltene våre?

En kveld kjørte jeg et antall ganger nettopp forbi dette nevnte kameraet, og jeg syntes det blinket så smått i det.

Og hva med de automatiske trafikkontroll-boksene langs E6? Jeg bare undrer.

Hilsen H. Høidahl

Thursday, June 26, 1997

Komposten

"Komposten er gartneriets verste pestkilde, men om komposten behandles fagmessig, med desinfisering og stell, blir det en 1.klasses kompostjord" Slik står det å lese i en bok utgitt av en dosent ved Norges Landbrukshøyskole i 1943, sier Anders Gjølstad -- Men med en "nymotens" kompostbeholder, hvor temperaturen kommer godt over 70 grader, er man sikret en så godt som sykdomsfri og ugressfri, førsteklasses kompostjord, sier Gjølstad som et svar til Rolf Larsen som forleden spurte om "gammeldags" kompost skal være våt eller tørr.

En annen innringer, Dag Høidahl, mener komposten skal være våt. -- En gang i måneden heller jeg en bøtte med saltvannsoppløsning i komposten. 3-4 desiliter saltvannsoppløsning til ti liter vann.

Monday, June 16, 1997

Mindre hundemøkk

Hundeeier Dag Høidal fra Selbak er på tråden. Han mener at hundeeiere er blitt flinkere til å ta opp hundemøkken etter seg. -- Det er flott at folk har skjerpet seg, sier han.