Ja, jeg skammer meg

Glenn-David Lind skrev i avisen at jeg burde skamme meg som ikke ville spise reker. Selv om han var vel krass, har han litt rett. Det er mange som har betydelig større problemer enn jeg, enten fordi de ikke har nok mat, eller fordi de lider av spiseforstyrrelser, og jeg vil ikke sammenligne mine problemer med deres. Men å komme med slike utblåsninger er unødvendig. Tror han ikke det er flaut for meg å måtte be om noe annet når det for eksempel serveres rekecocktail i et selskap? Selvsagt skammer jeg meg i slike situasjoner, men det er lite å gjøre. Den vonde opplevelsen sitter i.

Det jeg er redd herr Lind ikke forstår, er at mange i ung alder er veldig sårbare, og da må man respektere at de ikke vil være med på å dissekere dyr, uansett art. Selvsagt tror jeg ikke at alle slaktere er vegetarianere som spiser gress, men de har selv valgt å bli slaktere. Andre velger å bli vegetarianere, og det synes jeg Lind skal akseptere, selv om han kanskje ikke er enig med dem. Det er ikke jeg heller. Når for eksempel Elisabeth Hermans sier at rekene i fremtiden kommer til å få nok og nekte å la seg utnytte av menneskene, tror jeg hun tar grundig feil. Det er likevel ikke min sak. Jeg tror det er bedre å være tolerant.